Et utvalg funn fra undersøkelsene:
Begge undersøkelsene som rapporten bygger på viser at det ikke er tilfeldig hvilke ungdommer det er som rapporterer om erfaringer med vold og overgrep. Ofte kan disse hendelsene knyttes til kjennetegn ved ungdommenes oppvekstforhold. Dette gjelder familiens økonomi, som særlig synes å være forbundet med erfaringer med vold, og det gjelder rusproblemer hos foreldre som både er forbundet med erfaringer med vold og med seksuelle overgrep og krenkelser.

Kjønn og innvandrerbakgrunn har også betydning for hvordan ungdommene rapporterer om erfaringer med vold og seksuelle overgrep. For Oslo som for landet for øvrig hadde det å være gutt eller jente betydning for hva slags vold ungdommene hadde opplevd; gutter var oftere utsatt for ungdomsvold og jenter for seksuelle overgrep.

Videre viste undersøkelsene at ungdom med funksjonshemming, særlig hørselshemming og bevegelseshemming, var mer utsatt for alle typer vold og overgrep.

Gutter som er innvandrere eller har foreldre som er innvandrere, var sjeldnere utsatt for vold fra andre ungdommer enn norske gutter. Ungdommer som hadde innvandret til Norge, rapporterte oftere om vold fra voksne enn norske ungdommer og ungdommer som var barn av innvandrere. Jenter med innvandrerforeldre var sjeldnere utsatt for seksuelle overgrep enn norske jenter, mens innvandrergutter var mer utsatt for seksuelle overgrep enn norske gutter.

Generelt finner forskerne en litt hyppigere rapportering av erfaringer med vold og seksuelle overgrep blant ungdom i Oslo, men forskjellene små, og det er i hovedsak de samme risikobetingelsene som gjør seg gjeldende uavhengig av om ungdommene befinner seg i Oslo eller i landet forøvrig.

Tiltak & innsatsområder
Generelle tiltak som bedrer familiers levekår, samt tiltak som bidrar til å redusere rusproblemer blant foreldre, kan ha betydning for å redusere omfanget av vold og overgrep, mener forskerne.

Mer spesielt nevner forskerne at det kan være grunn til å rette oppmerksomheten mot holdninger i ungdomskulturen med betydning for i hvilken grad seksuelle handlinger er preget av gjensidighet. Det er særlig guttene som trenger å bli mer bevisst på egne holdninger til gjensidighet i seksuelle relasjoner. Forskerne foreslår at ungdom inviteres til samtaler om hva gjensidighet i seksuelle relasjoner vil innebære, hvordan ungdom kan være eller bli tydelige når de ønsker å involvere seg i seksuelle handlinger med en partner, og når og hvordan de kan vite at det foreligger et gjensidig ønske om dette fra begge parter.

─Dersom slike samtaler skal ha noen effekt, må de foregå over et lengre tidsrom i regi av skolen og på et tidspunkt i de unges liv hvor det å være sammen med en annen ungdom seksuelt kan bli eller er en nærliggende mulighet, sier Svein Mossige.