Man kan snakke så mye man vil til dem, men de lytter med feil ører, den med ørepluggen i. De er ikke opplyste nok, fordi de ikke gidder å ta til seg rådene de får.

Ungdom og media, et megasuksess. Ungdom omgir seg av medier overalt. Fra morgen til kveld. De får med seg alt, uansett hvor de går. Omtrent mesteparten av reklamen appellerer til dem. De er jo fremtidens skapere. Fremtidens maktelite, fremtidens håp – disse ungdommene.

I løpet av hele prosjektet har redaktørens utsendte funnet ut at ungdommer er interesserte i det som foregår omkring oss – oss fordi jeg selv er ungdom – dem fordi skribenten prøver å finne ut av sitt eget format. Hva er det vi er laget av? Ungdom er ikke laget av stål, vi er ikke utålmodige, vi er ikke uinteresserte – vi ønsker bare å få lov til å være oss selv.

Denne evige kampen om å danne seg en identitet, ubevisst, men likevel en kamp man kjemper seg gjennom hele ungdomstiden. Ungdom er ivrige på å lære, men dette året, dette århundre med så mye som skjer omkring dem, gjør det noe vanskelig.

Konsulent for barn og ungdom i Synovate, Mona Nilsen, forteller om multitasking gjennom hennes undersøkelser. Hun har kommet frem til – som mange andre – at ungdommer i dag driver med mye samtidig. Det er ting som omgir dem og distraherer muligens, men noe får de sikkert ut av det.

– Unge mennesker er gode til å holde på med flere ting samtidig. Noen kan sitte å se på TV samtidig som de chatter med venner på Internett, og sender en melding. Det viktigste for dem, er at de får med seg det meste, sier hun.

Alle mediene som omgir ungdommer i dag, TV, Internett, radio, dvd-spillere, playstation, Ipod og alle oppfinnelsene som følger med den I`en. Det blir mye å forholde seg til.

Men nyheter, det som skjer i og omkring dem. Det får de uansett med seg. Til tross for alle distraksjonene. De tenker, fordøyer og tar med seg det de ønsker at skal være en del av hverdagen deres. Det trenger ikke være viktig, så lenge det fanger dem, blir en del av deres verden, så er de fornøyde.

Det skjer en hendelse et eller annet sted i verden. Oppmerksomheten blir massiv, fordi så mange får det med seg. I Norge rammer det ingen, men statsministeren kommer på banen, andre politikere, hjelpeorganisasjoner og ansikter de har sett før dukker opp.

Da vet ungdommen at det skjer noe. En eller annen lider et sted ute i verden. De har tilgang til Internettet, så å si alle ungdommer i Norge har tilgang til Internettet. De må muligens på grunn av dette kjøpe oss en avis, eller lese det på nett. Kanskje foreldrene deres snakket om det før de stakk ut i morges. Nyheten er i havn i hvert fall. De får det med seg.

– Det er fortsatt en økning i antall timer brukt på media i løpet av et døgn. For første gang har dette tallet passert ni timer. Ungdom i alderen 16 til 24 år bruker mer tid på Internett enn TV-seeing, noe som kan stemme overens med at Internett og TV er de mediene med kraftigst økning fra 2008, sier Nilsen.

I deres normale liv er det kanskje andre ting de ser etter. Krig, sult, flommer og andre katastrofer skjer hele tiden. Mulig de kun ønsker å vite om den nye mobilen til Samsung. Eller finne ut om det er kommet nye låter i Itunes.

Disse er de trygge tingene, som gjør alt så mye enklere. Kommer det til det steget at ungdom må ut av sin trygge verden for å bidra, kan det hende de selv tyr til handling. Gjennom en blogg, på statusen i facebook eller Twitter, eller kanskje på Nettby. De får sagt det, dersom de vil, slik at enda flere får det med seg. Slik deler de informasjon noen ganger.

Er det noe som uroer dem hender det at de tar kontakt med de som sitter med blekket, med journalistene som kan videreformidle deres sak. Det er viktig for dem, at også de får sagt det de vil, når de vil og heller ikke måtte stå til ansvar for det alltid. Ungdommer ønsker aller helst å ha muligheten til å velge. Ha friheten som førsteprioritet.

Fremtiden er hos dem, og de er i ferd med å skape den. For dem som uroer seg, er det bare å puste dypt ut. Mange av dem følger med. De blunder, men de sover ikke. Ungdom har like mye interesse for nyheter som andre. De trenger bare å få det inn på en annen måte i dag enn før. Og egentlig, er det så rart?

Verden har ikke akkurat stått stille siden de to verdenskrigene – det er fra den tiden skribenten kjenner best, pensum på skolen – den er stadig i bevegelse. Ikke selve kloden, men formasjonen og det som beveger seg på den. Det som lager høye skyskrapere og sørger for at vi kan se hverandre uansett hvor vi befinner oss. Den bevegelsen er det snakk om.

Mulig det er på tide at alle beveger seg i den retningen, i retningen av en ny tid, som skal gi de ”nye” unge menneskene muligheten til å ta inn ting slik de vil. Går papiravisenes opplag dårlig, så må det da vel finnes en annen måte å erstatte det på, enn å sitte å syte om at det svekker journalistikken. Det svekker kun de som ikke er i stand til å forstå at verden er i bevegelse og at vi må forme oss etter den.

For hvem gidder vel å stoppe opp for å kjøpe en avis, når alt de trenger er en Ipod, i en gate i Algerie? Den avisen man leter etter vil mest sannsynlig ikke være der, om ikke den norske turistflokken beveger seg dit.

Uansett, verden er i bevegelse, vi må begynne å røre på oss. Ungdommen i ledelsen, utviklingen like i hælene. Den nye sangen til Vaular høres heftig bra ut på den nye Iphonen!