På en vegg i forværelset er det malt et menneskehode. I hjørnet av bildet står det, 20.11.1975. Lyset fra en åpen dør inn til huset, reflekterer en gulltann. Ansiktet - de tykke øyenbrynene - og det lure smilet får det til å ringe en bjelle.

– Mohammed var en aktiv støttespiller på huset. Han hjalp mange ungdommer og stilte opp som instruktør når han kunne. Som en heder for hans innsats, til tross for de omstendighetene han døde under, vil minnet om han være klistret fast, forteller Farooq Farooqi, koordinator på huset.

Maleriet er det første man legger merke til, og er bestilt som et forebyggende tiltak mot tagging, og for å hedre den nå avdøde Mohammed Ahssain.

Kulturhuset har eksemplariske ledere som er med på å bygge fremtiden. Ungdommer. Sammen fungerer de som en stor familie. De danner et godt miljø, som gir mulighet for utvikling. De bestemmer hvem som kommer inn og ut av huset, og passer godt på hverandre.

X-RAY ble dannet i 1994 av ønske fra ungdommene da, som ville ha et sted hvor de kunne få vokse og utfolde seg. Derfor fikk de en gammel brusfabrikk på 500m2 som tilholdssted. Det ble delt i flere kategorier, som musikkrom, filmrom og sminkerom, alt etter det de kunne ha interesse av.

Egne sjefer
Ungdommene fremmet ønske om å drive huset selv. Siden da har de hatt husmøter hvor de diskturer ting som er viktig for driften. I dag brukes kulturhuset av 600-1000 ungdommer i uken, og det sier seg selv. 

Farooqi sørger for at ungdommene har det de trenger. Han ble tildelt prisen ”Årets forbilde” av barne – og likestillingsdepartementet for to år siden. I gangene titter øynene raskt opp hver gang han går forbi. Noen ganger følger det skritt etter, med latter og godord om selvoppnådde mål. Farooqi har jobbet med ungdommer og forebyggende arbeid i over 30 år.

–Det viktigste man kan gjøre for en ungdom er å lytte. Det er noen som mange ganger blir forbauset over at en voksen kan høre på hva de har å si, uten å fortelle dem hva som er rett eller galt. Da får de gjerne muligheten til å velge selv, og finne ut hva de kan. Noen av dem får seg en overraskelse, sier han.

Lille Tsawe
I løpet av de 15 årene har huset fått frem en god del vellykkede ungdommer, som søker til noe annet enn vold og narkotika, slik mange ville ha trodd. 

–Tsawe var jo bare en liten gutt da han begynte å vanke her. Jeg husker han pleide å stå utenfor klubben, og når jeg spurte om han ikke ville komme inn, så svarte han bare nei, ler Farooqi.  Samsaya har også vært mye her, hun hadde en gruppe på den tiden, men de valgte å gå solo. Man ser jo hvordan det har gått. Naveed og Mona fra dansefeber har også vært faste brukere.

Ungdommene deltar i forskjellige arrangementer rundt omkring i landet. Mange av dem har vært med på Dansefeber, Norske Talenter og Mela festivalen.

Utvikler talenter
Jimmy Mir er blant de frivillige på huset, som hjelper ungdommene med musikkproduksjon og vokaløvelser. Selv har han spilt inn en plate, og har vært med i programmet X-faktor på TV2.

Sammen med guttene Walid og Antichris har de dannet gruppa JNL, som driver med alt fra rap til breakdance. Guttene er fornøyde med det tilbudet de får på X-Ray.

– De hjelper veldig mye her, sier Walid, som vant ”Battles i Beatboxing” i 2008.

Han oppdaget talentet sitt etter å ha prøvd seg frem for venner og kjente på huset.

– Jeg hadde ikke gjort det hvis ikke jeg hadde kommet hit. Det var noen venne r som støttet meg og fortalte meg at det heter beatboxing, også ble det til at jeg kom hit og drev med det, sier han.

Lek og alvor
Med anlegg for det meste, setter også brukerne beina på bordet når det trengs. I et av rommene er det datamaskiner hvor de kan spille dataspill.

– Jeg vil heller være her enn å stå ute og henge i byen, sier Suleman(15) som spiller iherdig på en av maskinene. Når vi ikke øver, så kan jeg spille, sier han.

Ved siden av han står Daob (10) som fikk Suleman med på gruppa ”One Unity”. Gruppa har over 40 medlemmer som driver med teater og dans inspirert av Bollywood. De har blant annet stor fokus på vold, og lager mye av dansene sine med et anti-vold formål. Den yngste av dem er bare tre år gammel.

–Alle får være med, og jeg snakker med vennene mine og inviterer dem som har lyst til å komme. Det blir mange, men det er bare bra, for gruppa er delt i barne- og showgruppe, sier han.

Forebygger sammen
X-ray ligger ved siden av tidligere Hausmania, og har vært plaget av mye tagging. Det setter ikke en stopper for disse. Ungdommene og de voksne som et team og er sammen om å forebygge.

– Det er noen ungdommer som har foreslått at det kunne ha vært graffiti istedenfor tagging utenfor, slik at det ser bedre ut. Men dette er en verneverdig bygning, og kommunen vet ikke helt hva de skal gjøre. Veggene har stått sånn i over 2 år, og vi har blitt lovet at det skal fjernes, men det skjer ikke.

Motivasjonen og drivkraften til unge og voksne i huset, demper også mye av frykten hos de voksne hjemme.

– Noen foreldre som kommer hit blir skeptiske, men de forandrer fort mening når de kommer inn. Det er synd at det skal være sånn, men vi fortsetter det vi driver med så ser de at det nytter, sier han.

Uansett hva utsiden viser, så er innsiden med på å dyrke gode og sterke ledere, for fremtiden. Gulltanna gløder hver eneste gang det åpnes en dør.